mandag 29. april 2013

Drømmetypen : Kjersti Scheen

Drømmetypen
Drømmetypen
Dagdrømmetypen?
Er du typen som dagdrøymer? Eg er. Eg likar det kjempegodt.
Det gjer Moa (vår heltinne) og. Ho dagdrøymer så veldig at ho ikkje alltid klarar å skilje det sanne frå det som ho har dagdrøymt...
Moa er 13 år når me møter henne. Ho er litt bansleg. Og ho er ganske skjønn, syns eg. Besteveninna hennar heiter Sisken, og dei ser begge fram til den dagen då begge to har fått seg kjærast.
Ein dag dei to jentene har bestemt seg for å gå på kino, møter dei to gutar. Han eine er berre NYDELEG, syns Moa. Ho veit ikkje kva han heiter, men døyper han for Lasse i dagdraumane sine. Ho drøymer at ho og Lasse er kjærestar. Når jentene i klassen spør, seier Moa at ho er ilag med Lasse....
Huff, slike  løgner er ikkje så smarte. Dei kjem som oftast tilbake til deg på ein eller annan måte...
På 17. mai ser Moa Lasse igjen, og klarar å oppspore han. Det viser seg at han har kjærast, men at han er litt interessert likevel.

Denne boka handlar om forelsking, om å bli vaksen, om å lengte og undre. Kanskje er ikkje drøymetypen den du har gått å drøymt om? Av og til kan dag draumen stå i vegen slik at du ikkje får auga på drøymetypen...
Eg likar denne boka!
Det er ei lang bok, og det er kjekt! Slik fekk eg tid til å bli "skikkelig kjendt med" Moa. Og no grip eg megsjølv i å tenke på henne ofte, sjølv om boka vart utlesen på fredag!
Kjersti Scheen er ein så solig forfattar! JIPPI!
Les, jenter!

onsdag 24. april 2013

ELENA : Gerd-Ragna Bloch Thorsen

I dag fann eg ei fin bok i hyllene her på biblioteket. Den er lita og gammal, og eg tenkte. "Den kan eg kassere!". Men så begynte eg å lesa....

Elena er 11 år og me møter ho midt i ei stor krise. Mora er sjuk. Ho ligg heilt apatisk til sengs og bryr seg om ingenting. Faren jobbar og jobbar. Man er banksjef og må på møter heile tida. Elena er heilt åleine. I bygda og på skulen vert det kviskra om at mora til Elena er gal. Der er hjarteskjerande. Elena har det forferdelig. Og ho har ingen å gå til. Ingen å få hjelp av. Mor og far er "borte", men ingen skal få sjå Elena som ein svak person. Sakte men sikkert surrar Elena seg inn i eit nett av løgner og rot og tilslutt er ho redd for at ho og er blitt galen, nett som mora....

Denne boka er viktig! Denne kan eg ikkje hiva! Denne må de lesa!
LES LES

fredag 19. april 2013

Miss Peregrine og øyas hemmelighet : Ransom Riggs

Eg er jo ikkje så glad i fantasy.
Men eg likte framsida. Det var difor eg valgte den. Etterpå oppdaga eg at det var ei fantasybok, men då var eg jo allereide igang...! Was it worth it? oh yess!

For ei kul og original bok!
Jacob er 16 år gammal når bestefaren døyr. Jacob og bestefaren hadde eit nært og spesielt forhold. Bestefaren var oppvaksen på ein barneheim på ei øy, og fortalde alltid "eventyr" frå den tida. Jacob får store problem og treng psykologhjelp etter at bestefaren er borte. Foreldra og fagfolk meiner at det beste for Jacob ville vera å få vitja øya og barneheimen han har høyrt så mykje om. Så dreg dei. Og det er no det byrjar. Alt er ikkje som det ser ut! Nei, langt i frå!
Eg vil faktisk ikkje røpa noko.  Denne forteljinga er så kul og heil! (det er tilogmed litt love! Det er det ikkje alltid i denne sjangeren!)
Men eg kan fortelja at eg ELSKAR fotografia som "dokumenterer" heile historia og gjer henne sann!
Eit strålande sjakktrekk i mine auge! NOkre av bilda er så spesielle at eg nesten fekk litt creepy kjensle berre av å sjå på dei!
Boka er ganske lang, men det går hylande fort å lesa: det er så mykje handling og det er så ufatteleg interresant - heile tida! Les boka og la deg forføre!

(men viss du er ute etter ei realistisk bok om sjølve livet, er dette feil valg!)

onsdag 17. april 2013

Nærmere høst : Marianne Kaurin

Det heile byrja som ei litt tafatt og kjedelig bok. Eg vart litt sur. Eg hadde høyrt at denne boka skulle vera bra. På ekte. Om krigen. Og så var det berre Hermann og Ilse som var litt forelska i kvarandre utan å sei det til kvarandre....gjesp! Men heldigvis. Det var berre slik i nokre få sider. Etter det vart det ein svært bra bok. På ekte. Om krigen!
Ilse bur i Oslo med familien sin. Dei bur på Grünerløkka. Ilse har ei storesøster og ei veslesøster. Faren er skreddar. Det er 1942. Det er krig og forretningen hans går elendig. Han prøver å skjule det for kona og døtrene. Familien er jødar. Ein morgon står politiet på døra. Faren vert arrestert.

Synsvinkelen er skiftande. Me føl Ilse, men også storesøster, far og ein nabo. I tillegg får me kjennskap til Hermann (han som Ilse er forelska i) sin STORE og farlege løyndom.
Desse historiane gjorde så sterkt inntrykk på meg. Eg las boka for nesten to veker sidan, men framleis grip eg meg i å tenka på dei ulike personane i boka.
Det som eg likte best, var at boka på ein måte er knapp på informasjon. Eg måtte bruka hovudet! (Og det kan jo vera ei utfordring...) "Nærmere høst" er ikkje belærande på nokon måt, men den set litt krav til ein aktiv lesar. Faktisk trur eg det er ein fordel å vita litt om deporteringa av jødane i Oslo før du les. Dessutan trur eg at ein føresetnad for ei god lesaroppleving med denne boka, er å ha evna til å setja seg inn i korleis personane opplever alle dei ulike situasjonane.


Det går jo ikkje bra! Historia er grusom, og i denne boka blir me tvinga til å opna augene...me blir faktisk med heilt inn i gasskammera. Det er vondt. Men viktig!
Kunststykket er at boka ikkje føles svart å lesa. Den er faktsik fylt med mykje håp. Den handlar om lengt og håp. Og krig. På ekte.
Konklusjonen vert altså: knallgod bok!  Og ein skal ikkje undervurdera kjensla av å føla seg som eit klokare eller meir opplyst menneske etter å ha lese ei bok. Denne boka var slik for meg.
Og så var språket lett. og godt. Eg gler meg til å lesa meir av samme forfattar!

Helbredelsen : Jonathan Odell

Vaksenbok!
JUHUU! (Men du ikkje føla deg vaksen for å få ei god lesaroppleving!)
Eg trur det er in i tida å skriva amerikanske sørstatsromanar.  Og det er heilt okei, så lenge dei er gode. Denne er det! God, altså!
"Helbredelsen" er rørande, provoserande, engasjerande og sterk.
Det er Gran Gran si historie me får. Ho er tidlegare slave, og har arbeidd i mange år som jordmor og "medisinkvinne". Det kjem ei sjuk dame til henne ein dag. Ho har med seg eit barn, Violet. Gran Gran klarar ikkje redde livet til kvinna, og sit att med ei morlaus jente i sjokk. Jenta vil ikkje ikkje prate og ho er svært stressa og anspent. Gran Gran finn ut at Violet slappar av når Gran Gran fortel gamle historiar. Slik går det til at me får den fantastiske slavehistoria presentert.
Forteljingane er nydeleg balansert.  Stemninga er så fin.
Eg trur på denne boka. Eg har ei kjensle av at forfattaren veit kva han "snakkar om". Han må ha sett seg godt inn i livet på plantasjane! (dette er berre noko som eg føler og trur, eg har ikkje sjekka det!)
Eller kanskje han berre er fantastisk til å lyga. Uansett: GOD BOK!
ei bok om sjølve livet! Les, min venn! Les!

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar : Bjørn Sortland

FOR EI GLEDE!
Endeleg! Denne boka har eg venta på. Og så kom ho til meg i går. Og så berre las eg ho MED EIN GONG! Kva er det å ikkje elska med denne boka? Ho er så FIN! Og så den tittelen då! Heile boka kunne vore full av piss og eg ville framleis elska ho, trur eg! Sjå på ho, då!
Men saken er jo den at ho ikkje er full av piss! Ho er full av god underhaldning! Ho er full av kjærleik! Ho er full av deilig nynorsk!
Eg nikoste meg!
Boka handlar om Ivar. Han er 40 år. Jobbar i bank. Han er fornuftig og alminneleg....og singel. Eller nei, han er jo ikkje alminneleg! Not at all! Det er berre utanpå at han er vanlig. Ivar er jo ein fundamentalist. Og ikkje berre det, heller! Ein ekstremist, faktsik! Han ser det. Han innrømmer  det sjølv. Han trur på den absolutte kjærleliken. Han vil ha ei kvinne (det har han aldri hatt. ikkje i nærleiken, eingong) som han skal elska og æra. Ikkje noko sex før ekteskapet. Og denne kvinna kan vera kven som helst! Den første og beste, som det heiter. Berre ho er kvinne og ho er hans. Han skal gifta seg med henne og støtta ho i ALLE val til døden skil dei. Det er berre det at ingen kvinne nokonsinne har vist ørlite interresse for han.
Ivar har gått på skrivekurs for mange år sidan. I etterkant av kurset gav han ut to diktamlingar på eige forlag, og kan soleis kalla seg forfattar.
Ein dag får Ivar spørsmål om han kan halda skrivekurs for to tidlegare narkomane kvinner. Han synst ikkje han kan sei nei. Slik møter han Sonya....

Lettlest, enkel og med fine teikningar. Denne boka les du på ein ettermiddag!
Mykje humor. Mykje om livet. Mykje naivt og mykje rart. Eg elskar den (har eg nevnt det?)
Les, folkens!