fredag 30. desember 2011

Etterpå varer så lenge

Eg gråt og eg lo og eg gråt endå litt meir! 



Har du lengta nokon gong? Lengta sånn sikkelig, sånn at det verkar i heile deg?
Boka "Etterpå varer så lenge" (av Karin Kinge Lindboe) handlar om å sakne og å lengte. På skikkelig. 

Det var alltid Benny og Stella, dei to i eitt og alt,  men så døydde Stella. Midt i 10.klasse.  Ho har vore død i  tjueto dagar og Benny klarar ikkje fleire dagar utan Stella.  ALT minnar om Stella, og Benny skal aldri! aldri! aldri! gløyma besteveninna si.  Det er ein trykkande stemning i klasserommet. Stella sin pult er tom. Det har blitt eit tomrom etter henne som ikkje kan eller skal fyllast.
Men så dukkar Sara opp. Vakre, blide og flinke Sara - den nye jenta i klassen - eit naturleg midtpunkt.  Dette blir ein kjempeutfordring for Benny. Ho legg Sara for hat. Men det er ikkje Sara ho hatar eigentleg....ho hatar det at Sara ikkje er Stella.

Herlighet for ei intens forteljing dette var! Den er enkelt skrive, men på ingen måte enkel! Og eg vart så imponert over ungdomane i denne boka. Dei snakkar så fint (og voksent) om livet og kjenslene...sukk!

I tillegg til hovudhistorien, fr me ein liten (stor) dose kjærleik og ei fin fortelsing om ei mor som prøver å finna sin plass i livet til tenåringsdottera si. Nydeleg!

Anbefalar deg å lese boka!
Eg trur den er meint for ungdomskuleelevar. Eg trur den passar perfekt for ungdomskuleelevar! 

tirsdag 27. desember 2011

GRATIS KYSS I MØRKET


Det er jul og deilig ro i huset om morgonen. Eg kan bruka tid på bok. Deilig.
Boka "Gratis kyss i mørket" har eg hatt liggande på nattbordet ei god stund utan å røra den. Den har ei framside som tiltalar meg. No tok eg ho fram og vart oppslukt med ein gong.

Det handlar om Rask. Han er heimlaus og eg tenker meg at han er ca 13 år. Han er oppteken av kunst og korleis lyset og skuggane gjer at ting endrar utsjånad. Rask vert kjendt med Billy som er ein gammal uteliggar med leddgikt. Dei prøver å hjelpe kvarandre.
Den dagen krigen bryt ut, søker dei dekning i det offentlege biblioteket. Der møter dei på Max, ein liten tass på 6 år. Han ventar på mor som skal kome å henta han. Mor kjem ikkje. Rundt dei haglar bombene.
Rask, Billy og Max må rømma frå byen. Dei slår seg etterkvart med i ruinane etter ein fornøyelsespark. Dei har ikkje mat, dei prøver å halda seg vekk frå trøbbel. Etterkvart finn dei ei tenåringsjente med ein baby. Dei blir ein "familie" på fem.

Dette er ein sterk og intens historie. Først og fremst om kjærleik. Eg vart rørt til tårer feilre gonger. Spesielt sterkt er det å lesa om korleis Rask  etterkvart elskar Max som sin eigen bror.

Sterkt om å leva der det er krig
Sterkt om å tru på livet sjølv når alt er vanskeleg
Sterkt om kor viktig det er å stå opp forkvarandre
Sterkt om kjærleik

mandag 19. desember 2011

Filmmanuskript


Manus til film har eg faktisk aldri lese før. Men no har eg!
Boka heiter "Babycall" og forfattaren er Pål Sletaune.

Det byrjar fint og enkelt med at ei mor og ein son flyttar inn i ei stor blokk. Dei kjem med taxi og har lite bagasje. Etterkvart forstår me at dei er på flukt frå ein valdeleg mann/pappa. Han må ikkje finna dei. Det visar seg at barnevernet er djupt involvert og at det skal vera ei ny rettsak om kven som skal ha omsorga. Mora er enormt engsteleg. Ho klarar ikkje sova, men må vakta over guten heile tida...
Ho kjem ein dag i prat med ein hyggelig mann som forstår korleis ho har det. Han jobbar på ein elektrobutikk og foreslår at ho skal kjøpa seg ein babycall, slik at ho kan få sova godt om natta.

Babycallen tek inn lydar frå andre stader i blokka. Ho høyrer skumle lydar. Trur ho høyrer drapet på eit barn....

Dette er ein psykologisk thriller. Og den er nervepirrande. Det skjer eindel uforklarlege ting og eg som lesar har ei creeepy kjensle! Eg trudde det skulle vera stress å lesa manus, men det var det ikkje. Snarare var det enkelt og raskt.
Jeg liker!


Filmen har eg ikkje sett, men her er traileren
http://www.youtube.com/watch?v=7IN_sfqJ5RY

Fekk du lyst å sjå den? Eller lesa?

torsdag 15. desember 2011

Blod på hendene



PELSDYR OG KRIM

I boka "Blod på hendene" møter me Kami og dei andre igjen. Kami har ei fantastisk evne til å rota seg opp i farlege situasjonar og drøy kriminalitet. Så og i denne boka (den fjerde). Kami og Bente er blitt med i ei aksjonsgruppe mot pelsdyroppdrett. Dei bryt seg inn på pelsdyrfarmar om natta for å ta bilete av skadde dyr som lir. Deretter vil dei gå til media. Målet er å få slutt på denne næringa.
Ein av aksjonane går ikkje som planlagt. Dei vert oppdaga og må rømme i natta. Kami vert passa opp av ein skummel type i ein mørk bil. Han vil gjerne gi ho skyss heim. Kami slepp unna, men etter denne hendinga får ho stadig truande tekstmeldingar. Kami og aksjonistgruppa vert helde under oppsikt...
Kami er ei tøff jente og pleier ikkje trekkje seg med det første. Ho brenn for det aksjonsgruppa jobbar for og er ikkje redd for konsekvensar. Det diggar eg!  

Kven er den sleske fyren som sender anonyme  meldingar til Kami?  Kven er det som mobbar Grethe? Kvifor får ikkje Kami seg kjærast sjølv om han verkar interessert?

Eit genialt trekk i denne boka er at me får lesa utdrag frå dagboka til Grethe (dottera på pesldyrfarmen). På denne måten får me presentert problematikken med pelsdyroppdrett frå begge sider - og me som lesarar får eit litt meir nyansert syn, kanskje...?
Boka byr på mykje! Den er for det fyrste knallspennande heile vegen(jippi). Problematikken er aktuell. I tillegg får me ei forelsking, ei kidnapping, narkotikaproblem, misbruk av unge jenter og endå meir!
Likar du krim, vert du ikkje skuffa. Bøkene om Kami og Bente kan lesast uavhengig av kvarandre. Eg vil verkeleg anbefala deg å lesa dei alle saman. Magnhild Bruheim skriv godt og drivande, slik ho pleier. Og HURRA, det er på deilig nynorsk!
 =0)

onsdag 14. desember 2011

Bebe



Bente Bratlund har skrive mange flotte forteljingar. No har ho skrive ein til.
Den er utgitt i samarbeid med  Leser søker bok - og den er LETT Å LESA!

Me møter Bebe! Ei kjekk og grei jente som kjenner at ho er litt i skuggen av den perfekte veninna si, Sara. Bebe har ikkje så god sjølvtillit, men ho har ein god nabo som seier små, viktige "visdomsord" kvar dag. Til Fru Almdal torer Bebe å sei korleis ho eigentleg har det. Ho innrømmer at ho er sjalu på Sara og at det var vondt å ikkje bli valgt til å reisa på kurs med Daniel.
Fru Almdal seier at Bebe må finna styrke i segsjølv. Bebe skal få erfara at det skal bli godt å sei ifrå ein dag, seier ho.

Bebe er ikkje sikker.

Dette er rørande, enkelt og engasjerande. Me kjem tett innpå kjenslene til Bebe. Det er kvardagsleg og kjekt! Og ikkje minst lettlest! HURRA!

tirsdag 29. november 2011

"Det trengs ingen Gud for å skape et mirakel"

Popstjerna Miracle har fiksa det! Ho toppar hitlistene og turnerer verda rundt - spelar for fulle hus og lever eit liv andre drøymer om! Det er festar og glans og ho får fleire sider i avisene! Ho er vellukka og vakker og alt er vel fortent...


Rakel er ei kjekk og snill tenåringsjente(16 år) som er aktivt med i det kristne kormiljøet i Bergen.  Ho har ein fin veninnegjeng og ho er litt forelska.
Talentet hennar vert oppdaga på ein konsert med koret. Ho anar ikkje at dirigenten ordnar med audition til Idol.  Ho går rett til topps i den populære talentkonkurransen og  før ho veit av det er ho ein etablert artist! VIPS! Ho må ta mange val som ho eigentleg er for ung til å ta. Ho blir riven med i ein vind og har ikkje eigentleg styringa. Det er ikkje tvil om at ho har eit fantastisk talent, og karriæren hennar er ein einaste stor opptur.
Men ho har gjort ting som ikkje er så bra for ryktet hennar. Dette har pressa sjølvsagt fått nyss i. No må ho framstå som den perfekte stjerna no er. 
Og som svar frå himlen får ho ein mail frå "fortida" med spørsmål om Mirakelet kan koma heim  til Bergen og delta på ein jubileumskonsert for Ten Sing. Det var jo ein uskuldig solist med ei gudegåve i stemma ho eingong var. Dette er den store sjangsen til å gi eit riktig inntrykk.
I tillegg må ho møta ekskjærast og dirigent Johannes att. Dette er ikkje enkelt og me anar at det ligg noko grums under.

Dette er debutromanen til Renate Nedregård, og eg er imponert. Den er godt og enkelt skrive og handlinga er fint bygd opp. Annakvart kapittel er tilbakeblikk til ungdomstida i koret - der me får heile idol-historien. Dei andre kapitla er notid og me får innblikk i stjernelivet som har både gode og vonde sider! Eg hadde trudd at Gud skulle ha ei større rolle i boka. Han er med, men han er ikkje påtrengande.  Dei refleksjonane som Rakel har i forhold til trua si har ein svært logisk og naturleg plass i forteljinga.
Det eg er litt usikker på, er om denne boka er meint som ein peikefinger på korleis det kan gå om "du vel den breie vegen"....Kva trur de?
Det er ein kjekk roman og den går fort å lesa : berre 169 sider!
Set i gang!

mandag 28. november 2011

Gyldig fravær

5 ungdomar er innesperra i ei t-banevogn. Under Oslo. 
-Det er terror, eller?! Det har vore ein voldsom eksplosjon.

Dette er spesielt! Harald Rosenløw Eegskreiv ferdig denne romanen før 22.juli, men med alt frå i sommar friskt i minne, er denne boka heilt i ein klasse for seg!

Me møter Anjo (som søker den rette veggen i livet), Sherpa (som kan springe fort, fort og er småkriminell), Ida (som slit med tvangstankar og tvangshandlingar), Albert (sonen til sjølvaste statsministeren) og Bruno (taggaren) i timane før og etter den grusomme eksplosjonen. Dei har alle sin litt spesielle historie, er alle litt "outsiders". Dei går i samme klasse på vidaregåande og denne dagen skulle dei på ekskursjon. Av ulike årsaker rakk ikkje desse fem den rette banen, og no ser dei ut til å vera dei einaste overlevande...?

Det er godt skrive! Så godt at det gjer heilt vondt. For det er jo ei vond historie. Harald Rosenløw Eeg har skrive mange ungdomsbøker etterkvart, og felles for dei er at eg TRUR på handlinga. Dette kunne jo ha skjedd?! Likeins denne gongen. Han gir meg så gode bilete av dei fem ungdomane at eg byrjar å tru at dei fins.
Og så er det ikkje kvar gong eg les ein actionroman for ungdom, at eg blir tankefull og filosoferer over livet (og døden). Denne boka innbyr til refleksjon. Den er mektig. Me blir så godt kjent med personane. Dei fortel kvar sin heilt ulike historie og trådane deira flettar seg inn i kvarandre på finurleg vis.
Les den. Den er ubehagelig god.

fredag 18. november 2011

LITT AV EIN PLAN



Er du god til å lyge? Er du god til å finne på "gode" forklaringar i ein fart? Denne boka her handlar om Håkon, og han er kongen av elleville dekkhistoriar, eller noko slikt.
Håkon og veslesyster Ida finn ein dag ein lapp frå pappa. Han har reist ut i verda for å finne den store kjærleiken - og vert borte på ubestemt tid... Ida og Håkon skal bu hjå farmor til han kjem heimatt. Det er berre det at Håkon har meir lyst til å vera heime aleine så lenge...

Arne Svingen er ein glimrande barne- og ungdomsforfattar. No har eg nett lese "Litt av en plan!" og eg likte den! (ja, den og!) Og her er det masse å lika. Det er humor! Eg skratta og lo av alle komiske situasjonar Håkon viklar seg inn i. Fleire gonger tenkte eg "Å, kor eg gler meg til filmen!"  -skikkelig komedie!
Men så er det ikkje BERRE morsomt heller...Det er faktisk ganske tragisk at ein far stikk av frå borna sine på denne måten. Ikkje greit i det heile tatt. Og det viser seg etterkvart som dagane går at han ikkje har betalt rekningar, har hatt MEIR enn ein kjærast, han har lygd til folka rundt seg og  ikkje klart å halda på jobben sin eingong. Pappa er ein stakkarsleg type og det er faktisk svært synd i Håkon og Ida.
Men så er det ikkje BERRE trgisk heller...det er ein fornøyelse å vera med og sjå koleis Håkon etterkvart veks med ansvaret han tek på seg i det å vera heime utan vaksne. Han ser  korleis faren sin dårlege oppførsel verkar inn på andre sine liv, og tek etterkvart LITT lærdom av det. Dessutan får han seg kjærast midt oppi alt sammen! Det hadde verken eg eller han trudd!

Kom an, folkens!  Trim hjernen - jogg til biblioteket! og lån boka! og les den!

onsdag 2. november 2011

DJEVEL I FORKLEDNING!

Har du høyrt om Muffe?
MONS ULRIK FERDINAND ANDRE.....
Den fyrste boka om Muffe er gammal! Sikker frå ´96 eller noko? Men Muffe er herleg! Han er laga av Pelle Parafin (Arne Garvang). Muffe er ein fin, snill og ærleg fyr som kjem ut for litt både det eine og det andre. Verken på heimebane eller på skulen er  livet heilt A4, og Muffe havnar ofte midt i "suppa" - alle slag forviklingar.

Eg er nettopp ferdig med Muffe 4 : Djevel i forkleding.
Muffe sin kompis er forsvunne. Sporlaust. nesten.
Muffe og Nille er "nestenkjærestar" men, det er berre det at ho kanskje likar jenter best...
Og så dukkar det ei ny jente opp!
Dette er kjærlighet med stor K


Eg har digga Muffe sidan fyrste boka. Han har hjartevarme og mykje humor. Muffe er empatisk og lett å lika. Han har ein nydeleg måte å sjå livet på. ANBEFALAR ANBEFALAR! Dette passar for alle, nesten. Frå 11 år og oppover til ca 85, kanskje?
Men for all del:
IKKJE LES BØKENE OM MUFFE!
Høyr lydbøkene i staden! Dei er heilt unike. Arne Garvang (forfattaren sjølv)les. Den munnlege stilen som bøkene er skive i, blir heilt perfekt når han les. Og så er det skjønn musikk i tillegg. Det er legendarisk gudd!
Need I say moore?
GARVANG/MUFFE (her kan du foreksempel inn og høyra lydklipp, slik at du skjønar at du berre MÅ på biblioteket og låne alle lydbøkene om Muffe!)

tirsdag 1. november 2011

Cat fight? jatakk...

Ingunn Aamodt skriv om Pulverheksa for dei heilt små!
Ingunn Aamodt skriv skummelt i Marg og Bein- serien for dei som er litt store!
Ingunn Amodt skriv om Marlena Evenser for jenter på ungdomskulen!
INNERTIAR!
Dette er tredje boka om Marlena og venninnegjengen i 9.klasse.  Marlena er tilbake etter ein fantastisk tur til syden - der ho møtte Ernst <3 ...som teksta med andre jenter heile tida...
PO har alltid vore forelska i Marlena, men så viser det seg at han har blitt ilag med Tonje i løpet av ferien.
Marlena har aldri vore forelska i PO, men no er alt annleis og ho bestemmer seg for å kapre PO tilbake. Her blir det cat fight! Ein kan ikkje gje seg utan kamp!  ...men så er det han der skjønningen i 10. klasse då.

Marlena E fins ikkje IRL, men ho har faktisk sin eigen blogg likevel:
Bloggen til Marlena

Er du jente 12-15 år, les bøkene om Marlene! Lett og kjekt og latter!

mandag 24. oktober 2011

Minus meg

Eg fekk meg ein tur med toget. Eg las!
"Minus meg"har vore i veska mi i over to veker utan at eg har fått tid til å setja igang. Men no hadde eg tid: nesten 5 timar på toget heilt åleine! Ahhh....
Det første som overraska meg var at boka ikkje var på nynorsk! What!?  Var det ikkje Ingelin Røssland, då? Jau, men på bokmål. Vel, det er jo heilt greitt. Eg kom over det.
Neste overrasking: Boka handlar om ei jente med eit sjukt hjarte. Ho må få transplantasjon! Dette hadde eg nett lese om (i "Mitt bankande hjarte" - kanskje eg skal skrive om den her?). Aha! Det er to ungdomsbøker om jenter som ventar på nytt hjarte denne hausten! OK. Eg kom over det.


Denne boka er god! Denne forteljinga er god! 
Eg likar jammen meg godt at eg ikkje veit korleis det skal enda til slutt!  Av og til (ja, ofte!) forstår ein tidleg korleis det kjem til å gå. Men ikkje i "Minus meg". Ingelin lurar meg! Det er mystisk og facinerande og pittelitt creepy. Heile boka lang. 
Det handlar om Linda. Hjarte hennar stoppar midt i eit stup og det er berre sovidt at ho overlever. Det er ein mystisk gut som heiter Njål som klarar å starta hjarta att. Legane finn ein alvorleg hjartefeil og Linda kan døy om ho ikkje får eit nytt hjarte fort. Det er jo ei kjedeleg melding å få når du er sånn ca 13 år. Linda lagar seg eit prosjekt med mange gjeremål på ei liste. Mellom anna skal ho reisa til Rune, som ho er forelska i - og ordne opp i noko rot frå i sommar. 
Njål blir med på turen. Njål og Linda  på tur, ein tur som er heilt annleis enn noko anna eg har lese om. Kven søren er Njål?
Les folkens, les!

fredag 14. oktober 2011

Haustferie

haust - lesetid...
ferie - lesetid...
haustferie - TRAVELT!
Men mellom skippertaka på vaskerommet og alle dei gode kosestundene (hipp hurra!) med venner og familie, har eg endeleg fått avslutta "Fjorden" av Lars Olav Seljestad.
Han var jo her nett og besøkte oss i forrige veke. Då var det opning av nytt bibliotek i Ålvik og han var ei av dei store stjernene som kom og kasta glans! Han kasta rikeleg med glans! Det var så kjekt å høyra på han. Det var opplesing frå boka og vakkert felespel om ein annan.
Blid forfattar =0)


Boka er sår og vakker. Han skriv så godt. Språket er eit eventyr! Det er så lett og godt og fint! Når eg las kjende eg at eg ELSKAR nynorsk! Seljestad skriv enkelte setningar omatt mange gonger (ikkje for mange) og det berre understrekar stemninga i boka.
Hovudpersonen i boka er snart femti år og far hans har gått bort. Han sit ved den døde faren sin på sjukehuset og reflekterar over livet og minnest barndom. Dette er ei bok om far og son. Om relasjonar mellom fedre og søner.  Ikkje berre enkle relasjonar...

Eg hadde store forventingar til denne boka! Har de lese Blind (debutboka hans)? Den er så heilt aldeles drivande god. For all del: LES DEN!
"Fjorden" er knallgod, det syns eg, men den kan ikkje mela seg med debutboka. Seljestad har skrive to bøker mellom "blind" og denne.  Dei har eg ikkje likt så godt. Dette var opptur!

FJORDEN BABY!

mandag 3. oktober 2011

Ragna gjør ting hun ikke kan...

Eg er ganske flink til å lesa. Eg les mange ungdomsbøker i månaden. Men av og til (ganske ofte) bestemmer eg meg for å lesa ei bok for vaksne. Nokre få av dei gongene vel eg ei krimbok. Eg er ikkje så flink til å lesa krim. Det er som om eg ikkje klarar å fokusera skikkeleg på det eg les om. Eg må ofte lesa sider omatt fordi eg ikkje har fått med meg kva eg las...Og så går det så lang tid...Eg vert ikkje ferdig så fort som eg vil. Ei bok skal ikkje vara i meir enn tre-fire dagar, syns eg. Då vil eg byrja på ei ny 
(sjølvsagt med unntak av sånne deilige, tjukke romanar som har gruelig mange sider)


Men so fekk eg lyst til å lesa krim, då. Eg hadde sett meg ut Mannen som ikke var morder


Den er god! 
Men det går tid. Eg har lese i ei heil veke.  
Det startar med at ei mor melder 16-åringen sin sakna. Politiet tek det ikkje svært alvorlig, dei tenkjer at han er stukke til Stockholm ein tur. Men så vert han funnen, då. I eit tjern. Han er drept. Han har  mangfoldige knivstikk og hjarta hans er skore ut av kroppen...
Spennande spennande!
Dette er fyrste boka i ny serie. Svensk! Eg kjem nok til å lesa dei andre og! Dette var gudd krim! Eg vart sjokkert av at eg hadde funne feil gjerningsmann FLEIRE gonger - det er eit godt teikn!
GOD BOK

onsdag 28. september 2011

FENGSLA

Vakkert
Nynorskt
Vart
Fint
Trist

På grunn av den vanskelege situasjonene heime, må Mai flytta inn hjå kusina Idun. Det går ikkje så bra. I alle høve ikkje i byrjinga. Dei unngår kvarandre mest. Mai er kul og utprøvande. Idun er kjedeleg. Dette er dei samde om. Slik er det.
Men med tida veks banda mellom dei to ungdomane  seg sterke. Idun som alltid har vore skuleflink og pliktoppfyllande får ein ny kvardag etter at Mai får ta styringa. Kvardagane går frå kjedelige til farlege...
Det ligg ei øy like utanfor der kor Idun og Mai bur. Der ute bur kriminelle med lang sonetid. Mai har blitt forelska i ein av fangane der ute, og ho vil at ho og Idun skal dra ut på øya og besøka han. Det er jo strengt forbudt...

-tenk om han har drepe nokon, sa eg. -tenk om.
-ja, tenk, sa ho.
-Han kan vera farleg, sa eg. Men ho berre rista på hovudet.

På eit av besøka deira der ute, går det riktig gale...

Hilde K. Kvalvaag fekk Brageprisen 2010 for boka "Fengsla" . Vel fortent! Forteljinga gir eit ekte bilete av dei to jentene. Boka handlar om dei mange og store spørsmåla som er typisk når du er ungdom....identitet, lausriving, seksualitet...
Dette er ikkje ei "gladbok". Kvalvaag tek ikkje lett på dramatikken. Tidleg i boka  vart eg sikker på at det ikkje kom til å gå bra til slutt. Det var dystert og trist og eg ville heile tida lesa vidare for å så korleis alt skulle enda.
Tittelen speglar kanskje jenterne sitt kjensleliv like mykje som  den viser til  fangane som sit fengsla på øya?
Denne passar best for dei som er 13-18 år, trur eg.

lørdag 24. september 2011

Eg er hekta på Anneli

Hvis du elsker meg
Eg har nevnt det før: 
Anneli Klepp skriv glimrande om og for dei som er sånn cirka 12 år.
Eg hadde gledd meg til denne
Hvis du elsker meg
og eg vart ikkje skuffa! 


Det er rett før sommarferien
Det er Julia - som er sint utan at ho vil det
Det er Georg - som er teit utan å oppfatte det
Det er Anne - som er klok og ganske trist
Det er Jonas - som er sporty og desperat og modig


Dei fire personane strevar med kjærleiken, kvar på sitt vis. At dette er ei bok om kjærleik, seier seg sjølv. Tittelen er ganske tydeleg. Det handlar om kjærleiken mellom vaksne og born, kjærleiken som kjem som ei intens forelsking i 6.klasse og kjærleiken mellom bestevenner. 

Anneli Klepp imponerar meg så veldig (igjen!) - ho har ein enorm evne til å setja seg inn i korleis det er å vera 12 år. Ikkje barn. Ikkje vaksen. Eg trur på dei fire karakterane i boka. Dei er sterke på kvar sine måtar og dei er skildra med respekt. Eg er ikkje i tvil om at forfattaren veit kven ho skriv for. Ho tek barn på  alvor.  Det er dramatisk. Alle hovudpersonane opplever at alt er på sitt verste.


Eg vil ikkje sei meir om handlinga. Den er både vond og fin. 
Boka er god! I starten syns eg det var litt rotete fordi dei fire hovudpersonane har fått kvar sine kapittel og me hoppar litt fram og tilbake. Men etterkvart likte eg akkurat det svært godt. Det var eit lurt triks!
Det er eit vondt fråvær av vaksne i historien, men det er ein lukkeleg slutt. Lukkeleg slutt vil eg gjerne ha. I allefall  i barnebøkene!

fredag 23. september 2011

Og so hundre år, då?!

Hahahaha, eg ler!
Denne var fin!

Allan Karlsson har levd eit langt liv. Langt og innhaldsrikt. No bur han på pleieheim - han er 100 år og dagen skal feirast med kake og borgarmeister til stades. Det er berre det at Allan Karlsson ikkje trivst så godt på pleieheimen. Det er vanskeleg å få seg ein dram der. Og ein dram (eller fleir) er noko som Allan Karlsson set svært høgt. Han vil ikkje vera med på feiringa. Utan å reflektere over konsekvensane klatrar han ut av vindauga og går (dårleg kledd og med berre tøflar) sin veg mot næraste stasjon.
Allan Karlson er ein enormt optimistisk fyr. Han får seg fort  vener. Desverre kjem han i skade for å stela ein koffert på ferda. Dermed får han seg fort uvener og. På finurleg og humoristisk vis har Allan og dei nye venene hans etterkvart både politiet, ein narkobande og...dei fleste andre etter seg på sitt absurde og ville eventyr.
Allan fortel frå livet sitt. Eit liv fullspekka av hendingar. Det er villt og det er morro. Sjølv om Allan er totalt apolitisk og nektar å høyre på eller ta del i potitiske diskusjonar, har han likevel hatt nøkkelroller i mange av dei historiske hendingane  på 1900-talet. Faktisk er han  personleg skuld i mykje av det som har skjedd i verda. Han utvikla atombomba, redda kona til Mao, drakk  i lag med president Harry Truman, blas Vladivostok til himmels og var i ein periode Gulag-fange. -for å nevne noko. Allan formidlar desse dramatiske hendingane på ein enkel, lun og sjølvsagt måte.
For ein mann!
Allan fasinerar meg. Han er fullstendig sorglaus og fri for bekymringar. Han har ein tilpassingsevne som er utruleg! Så lenge han får ein dram, er alt greitt. 
Eg lo mykje. Romanen er totalt urealistisk og deilig. Eg veit ikkje kva eg skal samanlikne den med. Dette er ulikt alt anna eg har lese. Eg får assosiasjonar til Forrest Gump - men Hundreåringen er humor -i bøtter og spann!

torsdag 22. september 2011

HALLO, elsk meg da

I dag var eg heime med sjuk son, og medan paracet fikk gut til å sova, kunne mor lesa.
Eg likte tittelen
Eg likte framsida
Dette må vel bli bra?


Det handlar om Nora. Ho har ingen store problem, ingen særskilde talent...ingenting! Ho er 17 år og aldeles alminnelig - i allefall i eigne auge. 
Ho vil gjere bli sett, vera litt kul - vil at andre skal lika ho...like godt som dei likar Lisa. Lisa er Nora sin aller beste venn: strålande vakker og populær uredd og sjølvsikker. Nora ser opp til Lisa og har mindreverdighetskompleks. Lisa har kjærast og mange friarar. Nora vil også så gjerne bli elska.
Dei to vennindene kjem på kant med kvarandre på grunn av ei gutehistorie på ein fest. Lisa ignorerer Nora som skal ha lagt an på Lisa sin kjærast, men det har ho ikkje.


Dette er nok ei typisk ungdomsbok.  Det handlar om å vera usikker (både på seg sjølv og alle andre), få kjærast, om å vera populær, om å vera ein god venn, om løgn og sjalusi og ikkje minst om vennskap. 
Boka er kjekk i massevis! Handlinga er fin og språket er kreativt og ungdommeleg. 
Men ei slik framside lovar meir glam og shine og party enn det me får.  Eg fekk ei heilt anna historie enn det eg forventa meg - og hipp hurra for det, jammen! 
Håpar at mange vil lesa og lika Thydell si bok (som btw er oversett av Ingelinn Røssland som eg er big fan av)


Kva har denne boka som ikkje alle andre bøker har:
Nora føler seg kjedelig og uspesiell - men forteljinga hennar er krydra med "Noriske ordtak" (ordtak som  ho har kome på og skrive ned undervegs, som t.d "When it comes to love er alle som trettenåringer tydeligvis") Dette diggar eg!  Morsomt! Festleg og småironisk.


GOD BOK TIL ALLE

mandag 19. september 2011

Før jeg brenner ned : Gaute Heivoll

Gaute Heivoll si bok  om pyromanen i Finsland las eg i fjor haust, og eg kjem stadig tilbake til den - både i tankane og når eg skal anbefala godt lesestoff. No har han kome ut med ny bok, og eg gler meg inderleg.
I mellomtida kan eg skriva litt om "Før jeg brenner ned".  
Denne romanen er i ein klasse for seg sjølv. Eit meisterverk!


- den nifse historia om korleis ein mann rysta ei bygd.
Det skjedde på skikkelig, IRL (in real ilfe), som det heiter. I 1978 i Finsland, heimbygda til forfattaren (og mor mi!). Ein pyroman var laus i ein heil månad. Uthus, gardar og budstadhus brann til grunnen, og skrekken vaks i heile Finsland.
Det er så nervepirrande! Opningskapittelet gir meg gåsehud. Me opplever at huset til Johanna og Olav Vatneli, vert påtent og i eit lite sekund eller to får me sjå andletet til pyromanen i det han tenner fyrstikka og startar den fæle brannen.
Ganske tidleg i boka før me vita kven den skuldige er. Alikevel er det ein enorm driv i forteljinga. Kva får ein mann til å gjer noko slikt?  Ein so flink gut, så skjønn, så høgt elska. Når blir han tatt?

Eit lite utdrag, der ei søvnlaus trebarnsmor får besøk av brannstiftaren midt på natta:

"-Den som står bak dette her, begynte han, -den, den...Vi skal ta ham, før eller seinere. Han skal ikke slippe unna.
-Det er liksom ikke til å tro, alt dette som skjer, sa hun.
Hun slo jakka tettere om kroppen og så opp mot de mørke vinduene det ungene lå og sov. Da hun snudde seg stirret han på henne, det var som om han hadde forandret seg i løpet at de få sekundene hun hadde sett bort.
-Det verste som kan skje nå, vet du hva det er, Else?
-Nei, sa hun nølende.
-Det er hvis det begynner å brenne her.
-Her?
-Ja, sa han. -Her.
-Ikke snakk sånn, da, Dag, sa hun.
-Nå har vi alt utstyret i Vatneli, fortsatte han. -Så hvis noe skulle skje, så...Det vil ta lang tid å få flyttet alt sammen."

Grøss! Det er så skummelt!
Det er fleire kapittel i boka som er så spennande og grufulle at eg slett ikkje kunne legga den frå meg.
Boka er etter mitt syn utan sidestykke.
Ein sundag  tidleg i juni i 1978 vert ein liten gut døypt i Finsland kyrkje. Guten er forfattaren sjølv. Med stor intensitet og på ein ærleg måte fortel han om sin eigen oppvekts i bygda med pyromanen. Me får læra om hans tøffe veg til valet om å bli forfattar. Han forel om familietilhøve og kjærleik, løgn og skam. Om sjukdom og store indre konfliktar. Det balanserar perfekt og blir ikkje pinleg. På nesten magisk vis flettar han historiane saman. Det heile vert skildra på ein slik måte at lesaren nesten kan FORSTÅ korleis pyromanen kan ha tenkt.
Det er ein kunst å laga roman av faktiske hendingar på denne måten.
Gaute Heivoll formidlar det som er voldsomt og urovekkande på ein klok og roleg måte. Ikkje rart at han med denne romanen (mellom anna)  fekk Bragepris!
Denne er verkeleg GOD! 
Og ps! Den er komen i pocketutgåve!



torsdag 15. september 2011

Fanga i nettet til ein saiko

Ella er 15 år og forelska i Simon som er 16. Alt er deilig og romanstisk og dei skal akkuratt til å kysse. Men så dukkar Saiko opp - ganske tidleg i boka. Fyttigrisen for ein fyr. Men han har jo bil, og han køyrer dei gratis til festar...
Han kan virke nokså uskuldig i byrjinga, ein litt bilgal og tafatt type. Men eg ville aldri vore i Ella sin situasjon!

Eg hugsar godt  at eg og jentene som 16 åringar fekk sitja på med "vaksne" gutar i gamle oplar - att og fram mellom Norheimsund og Øystese. Att og fram. Me syns dei var sære og rare som berre skulle siga i bil time etter time. Sære og rare og  litt spennande (så me var passasjerar) (utan lov heime).
Kanskje det er desse minnene som gjer at eg trur på historien til Linn T.Sunne?  Det gjer eg, verfall!

Saiko heiter eigentleg Steinar, og han køyrer att og fram i den grøne BMW'en sin. Han stiller Ella eit snodig spørsmål:
-Eg lurer på om du vil vere på ein måte...saman med meg. Vere med meg, men utan...kjærastegreier...
Dette er verkeleg far out. Saiko. Vil Steinar ha meg som liksomkjæraste?  Tilbehør i bilen?

Ganske fort klarar han å fange Ella inn i nettet sitt og pressar ho til å vera noko ho ikkje er. Ella som var så glad i byrjinga av boka, får det skikkelig tøft. Ho prøver å finna ut kvifor alle kallar han Saiko, og ho finn historiar om Steinar som ho slett ikkje likar. Det må mellom anna eit dødsfall til før ho klarar å ta fatt på kampen for  å bli fri.

Eg elskar denne boka!

Og so vakker nynorsk! Og so lettlesen! Å, eg jublar for denne "Saiko"!

onsdag 14. september 2011

Tullebok....

Anne B Ragde er i vinden, og på folkebiblioteket har me lange ventelister på den nye romanen hennar "Jeg skal gjøre deg så lykkelig".  Eg hadde igrunn ikkje store tenkt å lesa den, men så stod ho her, då: ledig i hylla på skulebiblioteket. Eg tok ho med meg heim, og eg las!


Handlinga er lagt til Trondheim midt på 60-talet. Me vert kjende med eit knippe ulike menneske som bur i ei ny bustadblokk.  Me får innblikk i dei heimeverande husmødrene sin kvardag og det går mykje i reinhald og matlaging. Eg innrømmer at eg vart inspirert til å klora fillenen mine og koka dei opp på "gamlemåten" litt for moro, men dette var det EINASTE boka gjorde for meg.
Den var lettlest, så det tok ikkje lang tid å pløga gjennom dei knappe 290 sidene. Den første delen av boka syns eg var velskriven. Både innhaldet og stemninga i denne delen var prega av ein behagelig ro. Men så kom eit skifte, og boka tapte seg. Slutten verkar nesten som eit hastearbeid...
No var eg vel krass, kanskje...men dette var ikkje boka for meg.
Den va heilt grei og underhaldande til ein viss grad - kvar kjem ventelistene frå? Eg veit om MANGE bøker som er meir verd å venta på enn denne!

HOW TO SAVE THE DAY

Eg fekk meg Iphone for eit år sidan! Ein av dei kjekkaste app'ane eg har, er denne:


BOKTIPS
Den er gratis i Appstore!
Bøker kan ta pusten frå deg, og med "Boktips" får du livreddande boktips - EVERY DAY!

tirsdag 13. september 2011

Humor og varme midt på hausten

For ei stund tilbake las eg "Jul eller aldri" av Anneli Klepp. Eg elska den!

Det handlar om Pelle som vil vera snill, men som ikkje får det til. Han bestemmer seg for å vera grei, men så er ALLE så sure...Han kjem i konflikt både på skulen og heime fordi han handlar før han tenker. Og så har han raudt hår som han hatar. Og så kranglar mamma og pappa..Det er mørkt og snart jul. Livet er ikkje noko lett når du held på å bli ungdom! Det vert slett ikkje betre når klassen til Pelle får vikar. VERDENS VERSTE vikar. Ho er den strengaste! Ho tvingar han til å samarbeida med teite, pinglete Adil. Ein kjempeutfordring for Pelle.

Dette er ei super ungdomsbok. Den er lettlest og spennande, passar både for jenter og gutar (og vaksne!). Og sjølv om problema tårnar seg opp for Pelle, er heile boka krydra med varme og humor. Sjølv fekk eg "flashback" til tidleg ungdomstid - ei herleg kjensle! 
Også går det bra til slutt!  J I P P I !
Feelgood-bok, som kan få deg til å reflektera litt.
Vaksne med ungdom i huset kan godt lesa denne og hugsa tilbake kor vanskeleg det kan vera å vera ung. Hugs på at det ikkje alltid er vond vilje bak sure kommentarar frå podane!

Grunnen til at eg skriv om denne boka no, er at eg nett har fått i hende den nye boka av Anneli Klepp!
Treng eg sei at eg har store forventingar?
Den heiter "Hvis du elsker meg"
- bra det regnar ute, så kan eg sitja inne og lesa i haustmørket
Eg skal nok skriva om den og  =0)

onsdag 31. august 2011

Ungdomen no til dags....


Kjetil Johnsen har skrive serien 3 venner. Denne vart utgitt på nytt i 2010 under navnet 4  veninner. Eg har lese tre av bøkene i serien på 10 ...

Ei jente vert funnen død - innpakka i plast- i eit tjern i skogen. Me får vita at det er ei av dei fire veninnene Benedikte, Nora, Vilde eller Trine som er drept. Deretter vert tida sett tre veker tilbake og me får vita kva som hende i forkant av drapet.

Denne serien har alt som ei ungdomsbok treng for å bli populær. Vennskap, intriger, fest, "sjuke" lærarar, sex og mange tankar om livet. Fleire aktuelle tema vert tatt opp: korleis er det å ha ei mor som er eit alkoholisert pillevrak? Er det greitt å leggja ut nakenbilete av segsjølv på nettet? Kva gjer du viss du oppdagar at du er homo eller lesbisk? Korleis skal du takla det viss du trur at mor di eller far din har eit hemmelig forhold til nokon?
Bøkene er svært lette å lesa. Ein lesar med lite erfaring, vil kome greitt gjennom ei 4 veninner-bok utan at det kjem til å ta alt for lang tid.


Serien har alt dette - alikevel likar eg den ikkje! Alt er platt, personane er steriotype og språket er langt frå godt nok. Eg likar ikkje måten dei fire veninnene snakkar til kvarandre på. Dei er ikkje verken snille eller lojale mot kvarandre. Er ungdomar no til dags verkeleg så egoistiske og usympatiske som i denne serien?
Mangelen på moral hjå både unge og vaksne i serien er påfallande, og eg likar det ikkje. Eg vil ikkje at nokon skal lesa 4 veninner og bli begeistra... 

MEN serien 4 veninner er ein døropnar. Bøkene er fengande! og aktuelle! 
Dette er ein perfekt serie for dei som ikkje har vore så vane med å lesa.   
Dette er ein perfekt serie for dei som les mykje og er ute etter ein spennande serie.
Dette er ein perfekt serie for gutar.
Dette er ein perfekt serie for jenter.
...så drit i om dei ikkje er så perfekte for meg som er vaksen !

mandag 29. august 2011

Eg såg nesten ingenting i mørkre

Huff og huff, så vondt det var å lesa om Riktor. Eg likar å tru at alle er gode - at dei som ikkje er gode, er sjuke. Men i Karin Fossum si nye bok (som ikkje er ein krim sjølv om det er både drap og litt etterforsning) vert me kjende med Riktor, og han er ein vond mann. :(

Riktor er ein sjukepleiar midt i livet. Han jobbar på ein sjukeheim der han steller med dei sjuke og gamle. Utan skruplar plagar han dei. Han avskyr svake menneske og meiner derfor at han kan lugga og klypa dei med godt samvit. Medisinane deira skålar han ned i do og sprøyter set han rett i madrassa. Så lenge han ikkje vert oppdaga, meiner han dette er greitt.  Dei skal jo døy alikevel...
Han bur åleine og har ikkje slektningar eller vener. Han har aldri hatt ei kvinne og dette er kanskje det einaste han ikkje er nøgd med i livet sitt. Han drøymer om søster Anna som jobbar på same avdeling, og han trur at dei to kanskje kan få ei framtid i lag.
Riktor har stor grad av sjølvinnsikt. Han innrømmer lett for seg sjølv at han er "et råttent individ" og jobbar aktivt for at ingen skal oppdaga dei mørke sidene hans. Han lever dei ut, men passar på å skjule dei i kvardagen.  For å framstå som god og høflig,  "hermar" andre sin oppførsel. Han innser at han kjem til å vera ille ute den dagen han ikkje klarar å styre seg.  Og det skjer. Ein dag ser han ein bekjent stele nokre kroner frå lommeboka hans: Riktor slår han ihel med ein hammar utan å nøle....

Boka balanserar på ein egg, og eg må innrømma at eg beundrar Fossum som klarar denne kunsten. Språket er enkelt og svært lettlest, innhaldet er tungt og vondt.

Historien er ikkje spennande, likevel har den god framdrift. Eg ville vita korleis det kom til å gå. Eg ville at Riktor skulle bli straffa.

mandag 22. august 2011

Fantasy på ferie

I år som alle andre år, drog eg med meg ei tjukk bok på ferie.  Løgneren Locke Lamora har stått på lista mi  "bøker eg har lyst til å lesa" lenge, men det har ikkje blitt. Eg merkar at eg ofte vel vekk fantasy-bøkene. Kanskje det er fordi eg trur eg ikkje likar fantasy?
Vel, det gjer eg. Eg vart fasinert med ein gong! Dette er ei spesiell og spennande historie, ei røvarhistorie.
Locke er ein spinkel, foreldrelaus fyr som viser seg å ha eit enormt talent for... tjuveri : han er eit geni av ein tjuv med evner utover det vanlege! Som vaksen fortset han som leiar for ein bande som stel mengder av pengar og gull frå dei rike i den urgamle byen Camorr. Han er ein meister! Men ting byrjar å skje i Camorr og Locke Lamora er nesten for smart til sitt eige (og kompisane sitt) beste?

Denne boka inneheld mange askpekt som gjer at du berre må lesa vidare! Her er magi, venskap, humor og ein god porsjon rå vald...

Språket er godt og utfordrande og krev sin lesar. Det tok meg nokre (ganske mange) minutt å koma inn i den stilige stilen, og eg er glad for at eg ikkje gav meg!

Dette er første boka til Scott Lynch og førskte boka i serien om "De veloppdragne kjøterne".
Eg gler meg til fortsetjinga!