onsdag 28. september 2011

FENGSLA

Vakkert
Nynorskt
Vart
Fint
Trist

På grunn av den vanskelege situasjonene heime, må Mai flytta inn hjå kusina Idun. Det går ikkje så bra. I alle høve ikkje i byrjinga. Dei unngår kvarandre mest. Mai er kul og utprøvande. Idun er kjedeleg. Dette er dei samde om. Slik er det.
Men med tida veks banda mellom dei to ungdomane  seg sterke. Idun som alltid har vore skuleflink og pliktoppfyllande får ein ny kvardag etter at Mai får ta styringa. Kvardagane går frå kjedelige til farlege...
Det ligg ei øy like utanfor der kor Idun og Mai bur. Der ute bur kriminelle med lang sonetid. Mai har blitt forelska i ein av fangane der ute, og ho vil at ho og Idun skal dra ut på øya og besøka han. Det er jo strengt forbudt...

-tenk om han har drepe nokon, sa eg. -tenk om.
-ja, tenk, sa ho.
-Han kan vera farleg, sa eg. Men ho berre rista på hovudet.

På eit av besøka deira der ute, går det riktig gale...

Hilde K. Kvalvaag fekk Brageprisen 2010 for boka "Fengsla" . Vel fortent! Forteljinga gir eit ekte bilete av dei to jentene. Boka handlar om dei mange og store spørsmåla som er typisk når du er ungdom....identitet, lausriving, seksualitet...
Dette er ikkje ei "gladbok". Kvalvaag tek ikkje lett på dramatikken. Tidleg i boka  vart eg sikker på at det ikkje kom til å gå bra til slutt. Det var dystert og trist og eg ville heile tida lesa vidare for å så korleis alt skulle enda.
Tittelen speglar kanskje jenterne sitt kjensleliv like mykje som  den viser til  fangane som sit fengsla på øya?
Denne passar best for dei som er 13-18 år, trur eg.

lørdag 24. september 2011

Eg er hekta på Anneli

Hvis du elsker meg
Eg har nevnt det før: 
Anneli Klepp skriv glimrande om og for dei som er sånn cirka 12 år.
Eg hadde gledd meg til denne
Hvis du elsker meg
og eg vart ikkje skuffa! 


Det er rett før sommarferien
Det er Julia - som er sint utan at ho vil det
Det er Georg - som er teit utan å oppfatte det
Det er Anne - som er klok og ganske trist
Det er Jonas - som er sporty og desperat og modig


Dei fire personane strevar med kjærleiken, kvar på sitt vis. At dette er ei bok om kjærleik, seier seg sjølv. Tittelen er ganske tydeleg. Det handlar om kjærleiken mellom vaksne og born, kjærleiken som kjem som ei intens forelsking i 6.klasse og kjærleiken mellom bestevenner. 

Anneli Klepp imponerar meg så veldig (igjen!) - ho har ein enorm evne til å setja seg inn i korleis det er å vera 12 år. Ikkje barn. Ikkje vaksen. Eg trur på dei fire karakterane i boka. Dei er sterke på kvar sine måtar og dei er skildra med respekt. Eg er ikkje i tvil om at forfattaren veit kven ho skriv for. Ho tek barn på  alvor.  Det er dramatisk. Alle hovudpersonane opplever at alt er på sitt verste.


Eg vil ikkje sei meir om handlinga. Den er både vond og fin. 
Boka er god! I starten syns eg det var litt rotete fordi dei fire hovudpersonane har fått kvar sine kapittel og me hoppar litt fram og tilbake. Men etterkvart likte eg akkurat det svært godt. Det var eit lurt triks!
Det er eit vondt fråvær av vaksne i historien, men det er ein lukkeleg slutt. Lukkeleg slutt vil eg gjerne ha. I allefall  i barnebøkene!

fredag 23. september 2011

Og so hundre år, då?!

Hahahaha, eg ler!
Denne var fin!

Allan Karlsson har levd eit langt liv. Langt og innhaldsrikt. No bur han på pleieheim - han er 100 år og dagen skal feirast med kake og borgarmeister til stades. Det er berre det at Allan Karlsson ikkje trivst så godt på pleieheimen. Det er vanskeleg å få seg ein dram der. Og ein dram (eller fleir) er noko som Allan Karlsson set svært høgt. Han vil ikkje vera med på feiringa. Utan å reflektere over konsekvensane klatrar han ut av vindauga og går (dårleg kledd og med berre tøflar) sin veg mot næraste stasjon.
Allan Karlson er ein enormt optimistisk fyr. Han får seg fort  vener. Desverre kjem han i skade for å stela ein koffert på ferda. Dermed får han seg fort uvener og. På finurleg og humoristisk vis har Allan og dei nye venene hans etterkvart både politiet, ein narkobande og...dei fleste andre etter seg på sitt absurde og ville eventyr.
Allan fortel frå livet sitt. Eit liv fullspekka av hendingar. Det er villt og det er morro. Sjølv om Allan er totalt apolitisk og nektar å høyre på eller ta del i potitiske diskusjonar, har han likevel hatt nøkkelroller i mange av dei historiske hendingane  på 1900-talet. Faktisk er han  personleg skuld i mykje av det som har skjedd i verda. Han utvikla atombomba, redda kona til Mao, drakk  i lag med president Harry Truman, blas Vladivostok til himmels og var i ein periode Gulag-fange. -for å nevne noko. Allan formidlar desse dramatiske hendingane på ein enkel, lun og sjølvsagt måte.
For ein mann!
Allan fasinerar meg. Han er fullstendig sorglaus og fri for bekymringar. Han har ein tilpassingsevne som er utruleg! Så lenge han får ein dram, er alt greitt. 
Eg lo mykje. Romanen er totalt urealistisk og deilig. Eg veit ikkje kva eg skal samanlikne den med. Dette er ulikt alt anna eg har lese. Eg får assosiasjonar til Forrest Gump - men Hundreåringen er humor -i bøtter og spann!

torsdag 22. september 2011

HALLO, elsk meg da

I dag var eg heime med sjuk son, og medan paracet fikk gut til å sova, kunne mor lesa.
Eg likte tittelen
Eg likte framsida
Dette må vel bli bra?


Det handlar om Nora. Ho har ingen store problem, ingen særskilde talent...ingenting! Ho er 17 år og aldeles alminnelig - i allefall i eigne auge. 
Ho vil gjere bli sett, vera litt kul - vil at andre skal lika ho...like godt som dei likar Lisa. Lisa er Nora sin aller beste venn: strålande vakker og populær uredd og sjølvsikker. Nora ser opp til Lisa og har mindreverdighetskompleks. Lisa har kjærast og mange friarar. Nora vil også så gjerne bli elska.
Dei to vennindene kjem på kant med kvarandre på grunn av ei gutehistorie på ein fest. Lisa ignorerer Nora som skal ha lagt an på Lisa sin kjærast, men det har ho ikkje.


Dette er nok ei typisk ungdomsbok.  Det handlar om å vera usikker (både på seg sjølv og alle andre), få kjærast, om å vera populær, om å vera ein god venn, om løgn og sjalusi og ikkje minst om vennskap. 
Boka er kjekk i massevis! Handlinga er fin og språket er kreativt og ungdommeleg. 
Men ei slik framside lovar meir glam og shine og party enn det me får.  Eg fekk ei heilt anna historie enn det eg forventa meg - og hipp hurra for det, jammen! 
Håpar at mange vil lesa og lika Thydell si bok (som btw er oversett av Ingelinn Røssland som eg er big fan av)


Kva har denne boka som ikkje alle andre bøker har:
Nora føler seg kjedelig og uspesiell - men forteljinga hennar er krydra med "Noriske ordtak" (ordtak som  ho har kome på og skrive ned undervegs, som t.d "When it comes to love er alle som trettenåringer tydeligvis") Dette diggar eg!  Morsomt! Festleg og småironisk.


GOD BOK TIL ALLE

mandag 19. september 2011

Før jeg brenner ned : Gaute Heivoll

Gaute Heivoll si bok  om pyromanen i Finsland las eg i fjor haust, og eg kjem stadig tilbake til den - både i tankane og når eg skal anbefala godt lesestoff. No har han kome ut med ny bok, og eg gler meg inderleg.
I mellomtida kan eg skriva litt om "Før jeg brenner ned".  
Denne romanen er i ein klasse for seg sjølv. Eit meisterverk!


- den nifse historia om korleis ein mann rysta ei bygd.
Det skjedde på skikkelig, IRL (in real ilfe), som det heiter. I 1978 i Finsland, heimbygda til forfattaren (og mor mi!). Ein pyroman var laus i ein heil månad. Uthus, gardar og budstadhus brann til grunnen, og skrekken vaks i heile Finsland.
Det er så nervepirrande! Opningskapittelet gir meg gåsehud. Me opplever at huset til Johanna og Olav Vatneli, vert påtent og i eit lite sekund eller to får me sjå andletet til pyromanen i det han tenner fyrstikka og startar den fæle brannen.
Ganske tidleg i boka før me vita kven den skuldige er. Alikevel er det ein enorm driv i forteljinga. Kva får ein mann til å gjer noko slikt?  Ein so flink gut, så skjønn, så høgt elska. Når blir han tatt?

Eit lite utdrag, der ei søvnlaus trebarnsmor får besøk av brannstiftaren midt på natta:

"-Den som står bak dette her, begynte han, -den, den...Vi skal ta ham, før eller seinere. Han skal ikke slippe unna.
-Det er liksom ikke til å tro, alt dette som skjer, sa hun.
Hun slo jakka tettere om kroppen og så opp mot de mørke vinduene det ungene lå og sov. Da hun snudde seg stirret han på henne, det var som om han hadde forandret seg i løpet at de få sekundene hun hadde sett bort.
-Det verste som kan skje nå, vet du hva det er, Else?
-Nei, sa hun nølende.
-Det er hvis det begynner å brenne her.
-Her?
-Ja, sa han. -Her.
-Ikke snakk sånn, da, Dag, sa hun.
-Nå har vi alt utstyret i Vatneli, fortsatte han. -Så hvis noe skulle skje, så...Det vil ta lang tid å få flyttet alt sammen."

Grøss! Det er så skummelt!
Det er fleire kapittel i boka som er så spennande og grufulle at eg slett ikkje kunne legga den frå meg.
Boka er etter mitt syn utan sidestykke.
Ein sundag  tidleg i juni i 1978 vert ein liten gut døypt i Finsland kyrkje. Guten er forfattaren sjølv. Med stor intensitet og på ein ærleg måte fortel han om sin eigen oppvekts i bygda med pyromanen. Me får læra om hans tøffe veg til valet om å bli forfattar. Han forel om familietilhøve og kjærleik, løgn og skam. Om sjukdom og store indre konfliktar. Det balanserar perfekt og blir ikkje pinleg. På nesten magisk vis flettar han historiane saman. Det heile vert skildra på ein slik måte at lesaren nesten kan FORSTÅ korleis pyromanen kan ha tenkt.
Det er ein kunst å laga roman av faktiske hendingar på denne måten.
Gaute Heivoll formidlar det som er voldsomt og urovekkande på ein klok og roleg måte. Ikkje rart at han med denne romanen (mellom anna)  fekk Bragepris!
Denne er verkeleg GOD! 
Og ps! Den er komen i pocketutgåve!



torsdag 15. september 2011

Fanga i nettet til ein saiko

Ella er 15 år og forelska i Simon som er 16. Alt er deilig og romanstisk og dei skal akkuratt til å kysse. Men så dukkar Saiko opp - ganske tidleg i boka. Fyttigrisen for ein fyr. Men han har jo bil, og han køyrer dei gratis til festar...
Han kan virke nokså uskuldig i byrjinga, ein litt bilgal og tafatt type. Men eg ville aldri vore i Ella sin situasjon!

Eg hugsar godt  at eg og jentene som 16 åringar fekk sitja på med "vaksne" gutar i gamle oplar - att og fram mellom Norheimsund og Øystese. Att og fram. Me syns dei var sære og rare som berre skulle siga i bil time etter time. Sære og rare og  litt spennande (så me var passasjerar) (utan lov heime).
Kanskje det er desse minnene som gjer at eg trur på historien til Linn T.Sunne?  Det gjer eg, verfall!

Saiko heiter eigentleg Steinar, og han køyrer att og fram i den grøne BMW'en sin. Han stiller Ella eit snodig spørsmål:
-Eg lurer på om du vil vere på ein måte...saman med meg. Vere med meg, men utan...kjærastegreier...
Dette er verkeleg far out. Saiko. Vil Steinar ha meg som liksomkjæraste?  Tilbehør i bilen?

Ganske fort klarar han å fange Ella inn i nettet sitt og pressar ho til å vera noko ho ikkje er. Ella som var så glad i byrjinga av boka, får det skikkelig tøft. Ho prøver å finna ut kvifor alle kallar han Saiko, og ho finn historiar om Steinar som ho slett ikkje likar. Det må mellom anna eit dødsfall til før ho klarar å ta fatt på kampen for  å bli fri.

Eg elskar denne boka!

Og so vakker nynorsk! Og so lettlesen! Å, eg jublar for denne "Saiko"!

onsdag 14. september 2011

Tullebok....

Anne B Ragde er i vinden, og på folkebiblioteket har me lange ventelister på den nye romanen hennar "Jeg skal gjøre deg så lykkelig".  Eg hadde igrunn ikkje store tenkt å lesa den, men så stod ho her, då: ledig i hylla på skulebiblioteket. Eg tok ho med meg heim, og eg las!


Handlinga er lagt til Trondheim midt på 60-talet. Me vert kjende med eit knippe ulike menneske som bur i ei ny bustadblokk.  Me får innblikk i dei heimeverande husmødrene sin kvardag og det går mykje i reinhald og matlaging. Eg innrømmer at eg vart inspirert til å klora fillenen mine og koka dei opp på "gamlemåten" litt for moro, men dette var det EINASTE boka gjorde for meg.
Den var lettlest, så det tok ikkje lang tid å pløga gjennom dei knappe 290 sidene. Den første delen av boka syns eg var velskriven. Både innhaldet og stemninga i denne delen var prega av ein behagelig ro. Men så kom eit skifte, og boka tapte seg. Slutten verkar nesten som eit hastearbeid...
No var eg vel krass, kanskje...men dette var ikkje boka for meg.
Den va heilt grei og underhaldande til ein viss grad - kvar kjem ventelistene frå? Eg veit om MANGE bøker som er meir verd å venta på enn denne!

HOW TO SAVE THE DAY

Eg fekk meg Iphone for eit år sidan! Ein av dei kjekkaste app'ane eg har, er denne:


BOKTIPS
Den er gratis i Appstore!
Bøker kan ta pusten frå deg, og med "Boktips" får du livreddande boktips - EVERY DAY!

tirsdag 13. september 2011

Humor og varme midt på hausten

For ei stund tilbake las eg "Jul eller aldri" av Anneli Klepp. Eg elska den!

Det handlar om Pelle som vil vera snill, men som ikkje får det til. Han bestemmer seg for å vera grei, men så er ALLE så sure...Han kjem i konflikt både på skulen og heime fordi han handlar før han tenker. Og så har han raudt hår som han hatar. Og så kranglar mamma og pappa..Det er mørkt og snart jul. Livet er ikkje noko lett når du held på å bli ungdom! Det vert slett ikkje betre når klassen til Pelle får vikar. VERDENS VERSTE vikar. Ho er den strengaste! Ho tvingar han til å samarbeida med teite, pinglete Adil. Ein kjempeutfordring for Pelle.

Dette er ei super ungdomsbok. Den er lettlest og spennande, passar både for jenter og gutar (og vaksne!). Og sjølv om problema tårnar seg opp for Pelle, er heile boka krydra med varme og humor. Sjølv fekk eg "flashback" til tidleg ungdomstid - ei herleg kjensle! 
Også går det bra til slutt!  J I P P I !
Feelgood-bok, som kan få deg til å reflektera litt.
Vaksne med ungdom i huset kan godt lesa denne og hugsa tilbake kor vanskeleg det kan vera å vera ung. Hugs på at det ikkje alltid er vond vilje bak sure kommentarar frå podane!

Grunnen til at eg skriv om denne boka no, er at eg nett har fått i hende den nye boka av Anneli Klepp!
Treng eg sei at eg har store forventingar?
Den heiter "Hvis du elsker meg"
- bra det regnar ute, så kan eg sitja inne og lesa i haustmørket
Eg skal nok skriva om den og  =0)