onsdag 17. april 2013

Nærmere høst : Marianne Kaurin

Det heile byrja som ei litt tafatt og kjedelig bok. Eg vart litt sur. Eg hadde høyrt at denne boka skulle vera bra. På ekte. Om krigen. Og så var det berre Hermann og Ilse som var litt forelska i kvarandre utan å sei det til kvarandre....gjesp! Men heldigvis. Det var berre slik i nokre få sider. Etter det vart det ein svært bra bok. På ekte. Om krigen!
Ilse bur i Oslo med familien sin. Dei bur på Grünerløkka. Ilse har ei storesøster og ei veslesøster. Faren er skreddar. Det er 1942. Det er krig og forretningen hans går elendig. Han prøver å skjule det for kona og døtrene. Familien er jødar. Ein morgon står politiet på døra. Faren vert arrestert.

Synsvinkelen er skiftande. Me føl Ilse, men også storesøster, far og ein nabo. I tillegg får me kjennskap til Hermann (han som Ilse er forelska i) sin STORE og farlege løyndom.
Desse historiane gjorde så sterkt inntrykk på meg. Eg las boka for nesten to veker sidan, men framleis grip eg meg i å tenka på dei ulike personane i boka.
Det som eg likte best, var at boka på ein måte er knapp på informasjon. Eg måtte bruka hovudet! (Og det kan jo vera ei utfordring...) "Nærmere høst" er ikkje belærande på nokon måt, men den set litt krav til ein aktiv lesar. Faktisk trur eg det er ein fordel å vita litt om deporteringa av jødane i Oslo før du les. Dessutan trur eg at ein føresetnad for ei god lesaroppleving med denne boka, er å ha evna til å setja seg inn i korleis personane opplever alle dei ulike situasjonane.


Det går jo ikkje bra! Historia er grusom, og i denne boka blir me tvinga til å opna augene...me blir faktisk med heilt inn i gasskammera. Det er vondt. Men viktig!
Kunststykket er at boka ikkje føles svart å lesa. Den er faktsik fylt med mykje håp. Den handlar om lengt og håp. Og krig. På ekte.
Konklusjonen vert altså: knallgod bok!  Og ein skal ikkje undervurdera kjensla av å føla seg som eit klokare eller meir opplyst menneske etter å ha lese ei bok. Denne boka var slik for meg.
Og så var språket lett. og godt. Eg gler meg til å lesa meir av samme forfattar!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar