tirsdag 25. september 2012

LYSLØYPA Gunnar Ardelius


Eg diggar omslaget på denne boka! Dess meir eg ser på det, dess betre likar eg det. Joggeskolissene som dannar bokstavar...mmmm! Og fargane. Dette er rett og slett ei bok som tiltalar meg noko heilt enormt.
Sant ho er fin?
Eg greip boka KUN på grunn av utsjånad. Forfattaren hadde eg aldri høyrt om før(!). Han er svensk og har skrive ungsomsbok før. Det har eg funne ut no i ettertid.
Eg vart glad og blid då eg såg at det var Ingelin Røssland som var oversetjar. Ho diggar eg jo og!

Boka handlar om Morris som er ekskjærast med Betty. Han spring. Han spring for å gløyme å tenke på Betty. Morris er nemlig overvelda av kjærlighetssorg. På springeturane er han ilag med sin bipolare far som han har ei voldsom sut for. Han bur ilag med mora.
På ein treningsrunde møter han Lena. Ho er grei og kan kanskje vera ei som Morris kan elske.

Gubba, eg kjeda meg! Eg syns sett og slett at boka var kjedeleg (det er ikkje ofte). Den er godt skrive, men eg "datt av lasset"....kan ikkje anbefala den, desverre. Her var det for lite liv, eg vart irritert på begge foreldra til Morris(jaudå, den har jo vekt nokre kjensler i meg!), og eg syns til tider Morris sjølv var tafatt. Eg merka ingen spenningskurve, og spelte ofte litt chuzzle på telefonen før eg gadd å lese vidare i boka....ikkje bra.

Det som eg faktsik likte svært godt, var dialogane. Eg vart heilt fasinert, fordi personane i boka sa heilt andre ting enn det eg forventa av dei. Det var ganske kult!

Eg har sett litt rundt på nettet, og Lysløypa har jo fått ganske fine omtalar både her og der....det KAN hende at den rett og slett er både kjekk og god og at det det er meg det er noko gale med (men er ikkje det svært lite truleg, då?)
=0)

kun ein måte å finna det ut på: LES SJØLV!

Eldprøva Lene Kaaberbøl


Ein ny og god fantasy-serie er her!
Den heiter VILLHEKS og bok nr 1 heiter ELDPRØVA
I dag er eg begeistra. (jubel jubel)
I dag rår eg deg til å lesa den første boka i serien om den heilt vanlige jenta Clara (som sjølvsagt viser seg å ikkje vera spesielt vanleg likevel.)
Å skrive god fantasy for barn er ein kunst. Danske Lene Kaaberbøl er ein meister. Ho skreiv Skammarserien (for ganske mange år sidan!) som er heilt genial. Den handla om Dina som hadde den eigenskapen at ho kunne sjå det som folk skamma seg over når ho såg dei i augene. Huff, for ein eigenskap! Men i heitaste kor bra bøkene var! (Har du ikkje lese dei, spring til biblioteket og lån dei at once!)  Og no ligg det an til å bli likeså kjekt å lesa om Villhekser.
Eg vart fengsla med ein gong, sugd inn i handlinga. Det er det beste. I opningscena er Clara på veg opp ei trapp (med sykkelen sin på slep) for å kome seg til skulen. Og så vert ho angripen av ein katt. Ein katt?! Ein diger katt.
I denne boka er det som alltid i fantasysjangeren, det gode mot det vonde.  Det vonde er ei skummel heks som heiter Kimæra, og det gode er sjølvsagt vår heltinne Clara. Ho havnar sjølvsagt face-to-face med Kimæra og må gjennom eldprøva for å overtyde alle om at ho er den ho er, med gode intensjonar.
Villhekser er gode hekser som hjelper natur og dyr. Det er fasinerande å lesa om og eg kosar litt ekstra med katten vår no etter at eg har lese den.
Er det berre bra ting å sei om denne boka, då? Ja, eg trur det. Den er i tillegg oversett til nydeleg nynorsk <3

GLER MEG TIL NESTE BOK!!

Pym Pettersons mislykka familie Heidi Linde

 Pym Pettersons mislykka familie

HIPP HURRA!
Det er all mogeleg grunn til å jubla. Det er fordi denne boka er presentert som første bok i ein serie om Pym! Jippi, altså!
Forfattar Heidi Linde har gjort noko heilt riktig når ho laga boka om Pym. Eg kan ikkje setje fingeren på kva det er, men "alt stemmer". Eg likte denne boka frå første til siste side. Det var så lett å kjenne seg att. Det var så spennande å lese om alle dei galne episodane som den (i Pym sine auge) mislukka familien  familien dumpa bort i.
Pym er heilt herleg!
Ho er 11 år og  ikkje på nokon måte perfekt. Ho er ganske skrytete og lyg oftare enn ho vil innrømma. Ho er litt sladrete og. OG morsom! OG kreativ! OG festlig! OG litt treig, av og til...
Men det er Pym som er litt treig av og til, det er ikkje boka! Eg storkosa meg, og tok meg sjølv i å tenke på Pym når eg sat i møte og når eg stod ved oppvaskbenken - eg gledde meg heile tida til å lese vidare. Det må vera eit bra teikn, eller?
Handlinga er ganske enkel : klassen til Pym skal skrive ein (heilt) sann historie frå sin eigen familie. Pym har ingenting å skrive om, for hennar familie er så inderlig mislykka. Etterkvart somdei andre i klassen har lese opp sine fantastiske historiar, får Pym meir og meir panikk. Ho har ingen forfedre som var krigsheltar eller storesøstre som er vakre som glansbilder. Det einaste ho har er ein far som snorkar og ei mor som er sliten...Men Pym har fantasi! Ho skriv i veg på dei mest utrulege familiehistoriane du berre kan tenka deg. Sjølvsagt vert ho avslørt!

LES!
Denne trur eg vil egna seg veldig godt til høgtlesing i klassen (4.-7. klasse?). Alle som har litt humor, vil nok lika den!

fredag 14. september 2012

Djevelkysset Unni Lindell



Lindell - kanskje mest lest i landet?
Ja, eg las den i sommar. I full fart. Og eg likte den.
Eg er ikkje så flink til å lesa vaksenbøker (generelt) og krim (spesielt), men eg har likt bøkene om Cato Isaksen, og dette er den 9. i rekka.
Denne er bedre enn den forrige! :)
Cato og hans litt(svært) ustabile kollega Marian Dahle er på jobb i sommarvarmen. Ei mor vert drepen med ein spade i eit skogholt like ved der ho bur. Rekka over menn som eg mistenkte medane eg las, var lang. Mordgåta klarte eg ikkje å løyse før løysinga vart servert. Kjekt.
Boka hadde god driv og eg fekk rikelig med underhaldning.  Jippi. Dette var ingen stor litterær opplevelse, men du verda kor kjekt det er å berre sluka ein god forteljing!
Cato er sliten og gler seg til ein etterlengta ferie. Siste arbeidsdag før ferien er 22.juli 2011 - me veit jo alle kva som skjedde den dagen. Eg reknar med han ikkje fekk fri som planlagt...ein liten og litt stilig detalj, litt ekstra krydder i forteljinga.
Til boka! LES!

tirsdag 4. september 2012

Annalisas dagbok Mariangela Cacace

Dette er ei jentebok, kanskje? Det er i allefall mange jenter med. Veninner. Kjæreste-prat. Intrigar. Ein kul Scooter. Hjartevarme. Kjærleik. Piercing. Strenge foreldre. Krangel. Slanking. Kjærlighetssorg. Framtidsdraumar.
Annalisas dagbok

Det er kjent og kjært. Dette har me jo lese om i så mange ungdomsbøker.
Men så er det annleis likevel! Tenk å leve med at veskenapping og ran er ein del av kvardagen? Tenk å bu i eit så korrupt land, at du aldri er trygg for noko! Skyting og annan grov kriminalitet er fjernt frå min kvardag....
Har du lese Anne Franks dagbok?
Denne boka er litt i slekt...
Annalisa budde i eit av Italia sine farlegaste mafia-strøk. Ein dag vart ho skutt og drept av mafiaen.  Faren hennar fann etterkvar Annalisa si hemmelige dagbok, og forfattaren (norsk-italienske Mariangela Cacace) fekk lov til å bruka dagboka som grunnlag for å gje ut denne boka. Me får Annalisa sin historie, som er støtta opp av forfattaren sine eigne tekstar.
Dagboka, og alle tankane til Annalisa, er lette å fatta. Dei er så typiske for ei jente på 14 år.  Men miljøet er ukjent. Det er litt godt og sjå kor like me jenter er sjølv om me har det heilt forskjellig!
Livet til Annalisa fekk ein tragisk utgang, men tankane hennar bør lesast av jenter overalt!

LES!

Bomb dem! Mikael Niemi



Mikael Niemi - mannen som skreiv "Populærmusikk fra Vittula". Me lo slik at me grein då me las den! Det er klart at eg hadde visse forventningar då eg sette meg med den nye boka hans "Bomb dem!"
-Tittelen er heftig!
-Framsida er tøff.
-Humoren er absolutt tilstades.
-Historien er sterk!

Niemi har heilt klart hatt skulemassakrane i Finland i tankane då han skreiv.  Her i Noreg opplevde me 22.juli 2011 : boka er brennaktuell  sett i dette perspektivet!
Hovudpersonen er 16 år. Han ser på klassekameratane sine som anten idiotar eller drittsekkar. Han ser seg sjølv som middels og kjedelig, ein som ingen legg merke til. Men inni seg veit han at han er ...eit geni! Han er rasande sint på alt og alle rundt seg. Men vår mann tyr ikkje til vald - han skriv dikt!

Bomb dritten
Bomb hele dritten
Kast granater i korridorene
Bomb hjernene
Kast ildstråler inn i klasserommene,
i klasseromcellene
Det takkete blir rundt
Det runde blir et hjerte
Hjertet fylles med bensin og kastes
Slik at sjelen brenner
Slik at vi dør og begynner å leve
Slik at taket løfter seg og vi kan se
Den røde himmelen


Han heng opp slike dikt på skulen, men vert møtt med sensur....
Det er ingen som forstår.
Men det er ein slags venn. Pålle heiter han. Problemet er at Pålle ikkje synst at ord kan brukast som pistol. Pålle vil ha krig.

Viss ikkje denne boka gjer inntrykk, kan eg ikkje forstå det! Dette er ei sterk og viktig forteljing.
Den er lett å lesa, den har eit sprakande energisk språk, den gjev skarpe bilete, den overrumplar og gjer meg lattermild, trist og redd - alt om ein annan.
Er den god? Ja, det trur eg.
Er den verd å lesa? Ja, det veit eg.
Til boka, folkens!